Tonje
Jeg har nå begynt å legge planer for dette årets stevnesesong. Fjorårets stevnesesong endte med tre stevner. Alle tre dressurstevnene var i juni. Fra å ha vært på kun 2 bortestevner tidligere, et i 2018 og et i 2020, til å delta på tre på samme måneden var dette virkelig stort for meg.
Kvikk og jeg har deltatt på mange stevner på hjemmebanen til min tidligere rideklubb, Fortuna Rideklubb. Det å delta på stevner på hjemmebane virket så mye tryggere enn det å reise ut og delta andre steder. Jeg har rett og slett syntes at det å reise ut til nye steder har vært veldig skummelt.
Her er linker til blogginnleggene om bortestevnene jeg og Kvikk har deltatt på:
Skedsmo 21. januar 2018 – LC1 til 56,326%
Eidsvoll 20. september 2020 – LC3 til 50,3%
Eidsvoll 12. juni 2021 – LC3 til 56,8%
Ellingsrud 19. juni 2021 – LC3 til 59,6%
Ellingsrud 27. juni 2021- LC3 til 64 %
Stevnesesong 2022
Føler at jeg har utfordret meg veldig og kanskje til og med vært til gal, men jeg har meldt oss på Tune dressurcup! Dressurcupen blir arrangert den 14. til 15. mai og den 11. til 12. juni. Her blir det klasser fra LC tom VB, inkl para.
Dette blir vårt første overnattingsstevne. Kvikk skal stå på en stall ca 10 minutter unna Tune og vi skal bo på campingen vår. Jeg grugleder meg veldig så jeg prøver å ikke tenke så mye på hvor nær den første helgen er. Likevel så har vi lagt oss i hardtrening. Vi har nå timer for Gunn Skovholt 1-2 ganger i uken, samtidig som vi har time for Pernille ca annenhver uke.
Etter at jeg meldte meg på dressurcupen og begynt treningen for fullt så har det virkelig skjedd ting. Vel, i det minste så synes jeg at det har skjedd ting. Det beste av alt er egentlig at vi har det så gøy nå, det er lenge siden jeg har syntes at absolutt alt har vært gøy. Jeg er ikke så pysete som før og vi legger sjeldent merke til ting som skjer rundt oss, vi er opptatt med vårt!
Jeg får i det minste ikke høre at det går bakover lenger, eller at “han må mye bedre frem” enn det. Nå hører jeg bare at galoppen/traven er fin. Jobber iherdig med å knekke koden med å ri han godt frem og samtidig og ri han “på tøylen”. Det å få han på tøylen er en ting, men det å ha han der mer enn 2 sekunder av gangen er litt verre. Også må jeg vel innrømme at det er ganske så tungt (for oss begge), jeg for min del mangler fortsatt styrke i bena. Kvikk begynner å komme i veldig god form. Han jobber på og gjør så godt han kan.
Jeg er veldig glad for at det er akkurat Stall Uller vi står oppstallet på. Tror man skal lete lenge etter et så godt miljø. Det er et fantastisk støtteapparat her. Jeg kan takke Stall Uller med Gunn og de fantastiske oppstalørene her for at jeg er her jeg er i dag, og at jeg tør å begi meg ut på denne reisen. Jeg har selvsagt en del å takke min kjære mann og mor for også.
Akkurat nå så gleder jeg meg til stevnestart og til årets stevnesesong, det er ikke mange dagene igjen. Frem til da så skal vi trene på og bli så gode vi kan til da. Om du har noen smarte stevnetips så fyr løs 😅
Takk for at du leste bloggen min.
Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.
