in ,

Dressurstevne Skedsmo Rideklubb

Skedsmo Rideklubb arrangerte i dag utvidet klubbstevne i dressur. Mitt første stevne utenfor Melgaard hestesenter og Fortuna rideklubb. Jeg var så nervøs at jeg var rent kvalm. Jeg stod opp 06:30 for å gjøre meg i stand. Hår må fikses, finstasen må pakkes. Av erfaring beregnet jeg god tid til å få på hengeren pga snø og kulde. 

Noe problemer hadde vi med hengeren og jeg begynte å stresse litt allerede der. Sandra, som var med som hesepasser og støttekontakt, hadde avtalt å reise fra stallen kl 09:00. Hengeren virket litt fryst, men med hjelp av min kjære mann, som var med som fotograf, fikk vi da hengeren på. 🙂
Mens Kvikk spiste frokost og Sandra pusset han fin pakket jeg sal og utstyr.

Jeg tror klokken var 08:50 når jeg gikk inn for å hente Kvikk. Jeg har aldri lastet han tidligere. Har lastet en hest som laster seg selv så synes ikke det telles så mye. Jeg tok en pisk i hånden i tilfelle han ikke ville på. Da vi kom bort til hengeren så tok han to ben på hengeren og stoppet. Jeg gikk av hengeren tok en bitteliten volte så på igjen mens jeg smattet. Han fulgte da lydig etter og vi kunne starte på vårt første stevne-eventyr sammen. Skedsmo Rideklubb “here we come”. 

Da vi kom til Sørum Fritidsgård, som er Skedsmo Rideklubb sin “hjemmebane”, fant vi parkering med en gang. Var ganske greit å kjøre med henger i dag selv om det var nokså mye snø enkelte steder. Sandra passet bil, henger og ikke minst Kvikk mens jeg gikk for å vise pass og betale stevneavgiften.
Ble litt komplikasjoner da veterinæren min slurver når han skriver. Det så ut som om det stod 19.01.2017 på dato for når vaksinen er tatt. Om det hadde vært korrekt dato som han hadde fått vaksine sist så hadde jeg blitt nektet å laste av hesten. På klistremerket står det at vaksinen expires may 2018, noe som stemmer da Kvikk fikk vaksine 19.04.2018 sist. 

Straks klare til stevne

Jeg merket at jeg begynte å få litt panikk og angret at jeg hadde meldt meg på dette stevnet. Fikk nå salet på Kvikk, men jeg satt Sandra til å skritte han opp mens jeg prøvde å roe meg å trekke pusten. De siste 10 minuttene ca satt jeg meg opp og skrittet han selv. Gode snille læremesteren min som er så lydig når det gjelder. Denne hesten tar virkelig vare på rytteren sin. 

Oppvarming 

Oppvarmingen gikk i puljevis inne i hallen. Vi var i alt 11 startende i LC1. De hadde motorisert døråpner (garasjeport) inn til hallen. Sandra gikk ved siden av oss mens vi red inn i hallen. Jeg må si oppvarmingen gikk kjempe bra, han var virkelig frempå og brukte seg godt. Traven var virkelig fin. Jeg merket av at jeg slapp av mer og mer. Når vi skrittet ute og ventet på vår tur tenkte jeg at dette kan komme til å gå veldig bra

LC1, ekvipasjenummer 6, starttid 11:11

Jeg hørte fløyten som signaliserte at jeg fikk klarsignal til start. Innridning i skritt, stopp og hilse på dommeren mellom B & E. Jeg fikk ikke med meg at dommeren ga meg “hversågod å ri”. Jeg så ikke hvem som var dommer. Jeg hilse derfor på dommeren to ganger før jeg så at hun nikket. Jeg gikk frem i trav lettridning, red til høyre ved C og tok en 15 meters volte ved B. Red så videre og startet på en 15 meters volte ved E. Da kom fløyten, jeg glemte diagonalen K-M med noen skrittelengder på midten. Jeg ble så paff, dette programmet har jeg ridd så mange ganger og har ikke bommet på noe her på mange mange måneder. Jeg holdt på å ri feil igjen, men tok meg i det og fikk rettet opp før det ble synlig.
Tenkte at nå er det ikke mye igjen. Kun to storvolter med galopp igjen med en litt øket gallopp over diagonalen. Der kom da denne fløyta igjen. Første storvolte er en og en halv gang rundt før diagonalen. Ja ja, der ble jeg vel disket tenkte jeg.

Mannen min fikk tatt et “in the moment”-bilde etter fløyte nummer to:

Den følelsen når du gjør feil

Av 11 startende kom vi på 8. plass da med 56,326 %. Vi ble trukket 1 % for feilridningene. Både Kvikk og jeg har hatt det gøy. Jeg har fått litt stevneerfaring og gleder meg faktisk til neste stevne alt nå. Jeg må bare få kjøpt meg egen hestehenger så jeg ikke blir så avhengig av å låne Randi sin. Randi, datteren og deres to hester er ofte ute å starter på stevner så det hadde jo vært fint om jeg kunne hatt min egen. 

Eken og Tonje på stevne, Skedsmo Rideklubb

Tusen takk til snilleste Sandra som overtalte meg til å reise på dette stevnet og for at hun er så god støttespiller for meg og en super hestepasser for Kvikk. Tusen takk til mannen min som ble med som paparazzi. 🙂

Takk for at du leste bloggen min. 

Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad. 

One Comment

Leave a Reply

One Ping

  1. Pingback:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Written by Tonje

Ingen vei tilbake

God-søndagen