Tonje
Man må aldri gi opp drømmen! Uansett hva slags drøm man har så må man aldri gi opp drømmen. Tror mange kjenner på den følelsen av å ville gi opp drømmen, og rett og slett kaste inn håndkle.
Det er så mange ganger jeg har tenkt på å gi opp og selge Kvikk, men jeg ender alltid opp med tanken: «Det var godt jeg ikke solgte han, han er så fantastisk».
Treningshelg 29.01. – 30.01.2022
Denne helgen har vært fylt med gode opplevelser og ren rideglede. EB – Ellen Birgitte Farbrot kom til Stall Uller for å undervise igjen. Hun var her sist 28. og 29.11.2021, fikk du med deg blogginnlegget mitt om den helgen: treningshelg med Ellen Birgitte Farbrot?
Sist hun var her så hadde jeg ikke ridd for instruktør siden juli. Etter at hun var her sist så har jeg tatt opp treninger igjen, jeg har ridd for mine vanlige trenere Gunn og Pernille. Progresjonen er nå veldig stigende og det kan virke som om jeg nå har knekt noen koder. Eller Kvikk og jeg har knekt noen koder.
Kvikk er en så fantastisk hest. En fjording med egne meninger som virkelig kan prøve seg, men som likevel slutter bare jeg er tydelig nok.
Lørdag 29.01.2022
Denne gangen var jeg ikke nervøs før timen i det hele tatt. Jeg gledet meg skikkelig. Jeg skulle ri klokken 10:00. Av erfaring så trenger både Kvikk og jeg god tid til oppvarming før vi kan prestere på vårt (foreløpig) beste. Jeg tok derfor inn Kvikk 08:45. Pusse og sale på, samtidig så trenger Kvikk noen minutter slik at han kan kan gå på do før vi starter treningen.
Denne dagen ble det den blå genseren fra Horze, blå sjabrakk fra PS of Sweden og blå belegg fra LeMieux. Jeg elsker å matche, denne gangen rakk jeg ikke å bruke de blå bandasjene som jeg har fra PS of Sweden.
Det ble en 60 minutters økt totalt, 30 minutter for EB. Det ble fokus på å ri frem i alle gangarter og tørre å slippe meg i galoppen. Det ble ti-meters volter i trav på langsidene, men Kvikk hadde fått det for seg at når vi skulle ta en volte på R så skulle han galoppere. EB sa at han nok gjør dette for å komme seg unna litt og få en pause da det er tungt for han. Så hun sa at i stedet for å dra i han og stoppe han så skulle jeg ri frem så han skjønte at det ikke ble noe lettere for han. Vi red også skjenkelvikninger.
Vi begge var så fornøyde etter timen. Kvikk ville bare kose og være nær meg så det å møkke paddocken hans var så å si umulig.
Bildet nedenfor er tatt av Elizabeth Farbrot etter at økten var ferdig.
Søndag 30.01.2022
Selv om jeg trodde det skulle være klin kokos umulig så gikk det enda bedre på i dag enn det det gjorde i går. I dag blåste det så mye at det bråkte i hele ridehuset, det var biler og hengere utenfor, og det var levering av ensilage. Altså alt dette er helt ok, men når det er så mye støy og høye lyder så blir jeg så nervøs. Jeg er rett og slett redd for at Kvikk skal skvette og finne på noe sprell.
Det sies at det skal masse positivt til for å utslette en negativ. Kvikk og jeg har det så gøy nå og ting fungerer så godt. Jeg er så redd for at noe skal skje slik at den gleden jeg kjenner på nå blir borte.
Vi fokuserte på det å ri frem i dag også, det vil vi nok gjøre frem til dette kommer av seg selv. Vi fortsatte med ti meters volter i trav i dag også. Han fattet galopp kun en gang i dag, men han sluttet fort med å prøve å komme seg unna hardt arbeid med å bryte til galopp. I dag red jeg heller frem i galoppen så skjønte han at han ikke kom seg unna.
Vi fortsatte med serpentiner og skjenkelvikninger. Han har virkelig blitt flink. Vi avsluttet med kontragalopp. Når EB sa at vi skulle ri litt kontra så sa jeg spontant at “nei det vil jeg ikke”. Da fikk jeg bare beskjed om at “joda, det er jeg så flink til at det ikke er noe problem. Ja så da ble det kontra da.
Fattet galopp ved A, et par storvolter i galopp for å finne takten og riktig tempo, før jeg red ned til S og tok en volte tilbake for så å holde kontragaloppen tilbake til A igjen. Det var skikkelig skummelt første gangen. Sist jeg gjorde dette så kastet Kvikk seg inn mot midten for å komme seg unna.
Også gjorde vi det samme andre veien. Fattet galopp ved A, et par runder i galopp før vi red nedover og en volte tilbake på R og kontra opp til A. Denne veien var litt verre så han tok seg et galoppbytte. Så da var det bare å prøve igjen da. Denne gangen var Kvikk var så flink at jeg fortsatte kontraen forbi A. Noe så moro.
Jeg må bare si: Aldri gi opp drømmen uansett hvor vanskelig og mørkt det virker. Det er vil alltid komme vanskelige dager og motbakker, men de vil være forbigående. For meg så er det viktig å huske på at når det er som vanskeligst så må jeg huske på at jeg har masse fine folk rundt meg som støtter meg og jeg må huske å bruke det trenerapparatet jeg har.
Som man sier: “det er i motbakke det går oppover”
Takk for at du leste bloggen min.
Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.
