Fy flate for en hest jeg har. Kvikk er virkelig en læremester. Selv om han ikke kan alt så er han fortsatt den beste læremesteren for meg. Den reisen og progresjonen vi har og er på nå er bare helt fantastisk morsom. Kvikk har virkelig blitt en voksen hest.
Hva er en læremester
Når man snakker om at en hest er en læremester så er min mening at dette er hester som kan lære deg å ri bedre og ta deg videre. Hesten skal ikke nødvendigvis gi bort ting gratis, men om du gir de rette kommandoene og gir riktige signaler så skal den gjøre øvelsene du ber den om. Hesten skal være blid, hyggelig og arbeidssom. En læremester er en hest som tar deg videre og er med på å utvikler deg på en god måte.
Læremester i dressur
Selv om Kvikk “kun” er skolert opp til LA, det sies at han nok kan gå MC, så er han virkelig en læremester for meg. Han er trygg og god. Tidligere har han hatt et sprell eller to i ermet, men det virker virkelig som om han har blitt voksen. Det er akkurat som om han skjønner at jo snillere han er jo mer morsomt vil vi ha det. Altså han kan skvette han som alle andre, men han tar liksom ikke helt av lenger.
Etter at Ellen Birgitte – EB var her for første gang på lenge for ca 3 måneder siden, treningshelg for Ellen Birgitte Farbrot, så har det virkelig skjedd ting. Selvtilliten er på topp og ridningen er fantastisk morsom. Vi har begynt å ri fast igjen for fantastiske Gunn Skovholt. Tror jaggu at jeg har ridd for Gunn i snart tre år nå. Jeg husker godt første blogginnlegget etter første timen for henne, den handlet om at fjordinger er fine dressurhester. Det å kunne ri for Gunn og EB er akkurat det jeg trenger. De er det perfekte trenerteamet for meg, med hjelp fra Pernille i blant også da ❤
Kvikk er en fjording med egne meninger, men det virker som om han nå har skjønt at han må gjøre som han får beskjed om og at a mor ikke gir seg lenger. Det er en deilig følelse når man merker at klumpen i magen er borte og at man endelig klarer å være bestemt. Tidligere har jeg latt han komme unna med ting fordi jeg har vært redd for hvordan han vil reagere/utagere om jeg presser han. Det er jeg ikke engstelig for lenger, det viser seg at han faktisk gir seg ganske fort om man er bestemt nok. Dette er jo en gammel rideskolehest som kjenner alle knepene som finnes for å komme seg unna det hardeste arbeidet.
Lang vei igjen
Nå etter at jeg har begynt å ri fast igjen for trenere, samt at min engstelighet har blitt tilnærmet borte så er progresjonen virkelig på vei opp igjen. Jeg har fortsatt noen fikse ideer som er litt teite. For eksempel så synes jeg ikke det er noe morsomt å galoppere nede ved døra når det er mye som skjer på utsiden, eller når det er mye folk på tribunen (som beveger seg) eller når jeg vet at det kan komme noen inn. Dette skyldes at jeg fortsatt er litt engstelig for hva han gjør om han skulle skvette når vi galopperer. Han tar litt mer av i galoppen enn de andre gangartene.
Det er lenge siden det har vært så moro og ri. Jeg synes nå at det er morsomt å presse meg selv og Kvikk. Om vi skal bli gode og komme oss videre så må vi presses begge to, på en god måte og ved hjelp av trenere. Vi må begge være på jobb hele tiden. Vi har lang vei igjen, men nå er det full fres fremover. Lange bein, rolige hender, ri frem, ri til hånda og ikke minst få han stabilt på tøylen.
Målene for 2022
Jeg har ikke så mange mål for 2022 foruten at vi skal fremover. Nå er det slutt på ett skritt frem og to tilbake. Nå må man stole på hesten og stole på seg selv. Jeg ønsker selvsagt å ri LC til en god prosent og kunne debutere i LB, men da må jeg virkelig stå på. Jeg har trua!
Stevnesesongen i fjor gikk jo ganske bra om jeg får si det selv:
Eidsvoll 12. juni 2021 – 56,8%
Ellingsrud 19. juni 2021 – 59,6%
Ellingsrud 27. juni 2021- 64 %
Hestehenger – et stort monster
Før vi kan reise ut på stevner så må Kvikk gå på hengeren igjen. Han slo seg totalt vrang når jeg hentet han på Bjerke sist. Kolikk hos hest – fjerde gang for oss. Vi brukte da en drøy halv time for å få han på hengeren, vi var tre stykker og selv om Kvikk fikk en beroligende sprøyte så nektet han å gå på hengeren. Til slutt ga han opp og ble med. Pga dette så har jeg begynt litt hengertrening igjen.
Torsdag 10.02.2022 var første gang jeg skulle sette han på hengeren igjen. Vi skulle ingen steder, planen var bare å få han på hengeren. Kvikk derimot ville ikke på hengeren. Det tok 45 minutter med hjelp av Gunn og et par andre jenter på stallen før jeg fikk han på hengeren. Skulle tro at hengeren var et stort monster slik som han dreiv på. Ikke akkurat en læremester her nei.
Når jeg endelig fikk han på så fikk han stå der og tenke over hvor dum han hadde vært. Jeg hentet masse gulrøtter til han så han fikk litt og litt gulrøtter mens han måtte stå på hengeren. Når jeg fant ut at han hadde fått tenke seg godt nok om tok jeg ned baklemmen, la leietauet rundt halsen hans ned mot magen før jeg gikk for å laste han av. Han begynte straks å presse rumpa mot bommen bak, men jeg ventet til han slappet av igjen og at han gikk frem et lite steg. Så tok jeg av bommen bak og tok leietauet mens jeg sa vær så god. Han tittet på meg før han rygget forsiktig av hengeren 🥰
Etter hengertreningen bar det tilbake til boksen hans hvor en god grøt lå klar i krybba hans. Krysser fingrene for at det lettere neste gang. Skal vi komme oss ut på stevner så må han nesten gå på hengeren uten at det skal ta 45 minutter hver gang. Han sliter seg jo ut før et eventuelt stevne på denne måten. Før neste hengertrening så skal jeg fikse hengeren slik at jeg kan flytte skilleveggen mer på skrått slik at det er bredere for han å gå på. Kanskje han synes det er bedre da. Selv om Kvikk er en fin læremester så er han absolutt ikke det lenger når det kommer til å gå på hengeren, eller kanskje han prøver å fortelle meg noe..
Takk for at du leste bloggen min.
Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.