Aldri kjedelig med fjording

Det er aldri kjedelig med fjording. Det er i det minste aldri kjedelig med min egne snille, lekne, rampete fjording. Jeg har nå vært så heldig å ha Kvikk i mitt eie i litt over fem år. 

Kvikk har vært min i fem år

Jeg kjøpte Kvikk 01.03.2016, tiden går så fort. Jeg føler at det var i går. Det har vært fem herlige år med oppturer og nedturer. To kolikkoperasjoner, en kolikkoperasjon i desember 2016 og en kolikkoperasjon i mai 2020. Når jeg kjøpte Kvikk var jeg veldig uerfaren. Læringskurven har vært bratt, men med all hjelpen og støtten jeg har fått så har det gått fint. 

Foto: Elizabeth Farbrot

Alt som er skummelt er ikke nødvendigvis farlig

Jeg har begynt å lære meg at alt jeg synes er skummelt ikke er så farlig. Jeg slapper av mer og puster med magen. Har absolutt en lang vei å gå, men mye har skjedd på kort tid. 
Jeg galopperer mye mer en jeg har gjort på lenge. Problemet er bare at jeg er litt lett i rompa, jeg lener meg fremover og nesten står i salen når jeg galopperer. Når jeg ikke sitter ordentlig på rompa så er det litt ekkelt. Skjønner ikke at det går an å bare sitte på rompa med en gang 🙄 Med en gang jeg får rompa ned i salen så blir takten god og det er som å sveve 🤩
Vi har begynt å skritte av ute. Altså vi skritter ikke av ute hver eneste gang, men når det passer seg. 

Foto: Elizabeth Farbrot

Det jeg sliter mest med akkurat nå er at jeg ofte føler meg i veien når andre rir. Jeg prøver å ta hensyn og ikke være i veien, men dette gjør bare at jeg er i veien. Jeg prøver å følge kjørereglene i ridehallen og ri på når jeg har “forkjørsretten”, men jeg synes ikke alltid det er like lett. Det må det bli slutt på, jeg må kunne ri og gjøre mitt selv om det er andre der. 
Jeg må bli flinkere til å ri over hele banen og faktisk ri på. Jo mer jeg prøver å ta hensyn jo mer er jeg i veien i blant. 

Ridestøvler fra Pioneer

Fra min kjære i 40 års gave fikk jeg skreddersydde ridestøvler fra Pioneer. Bestilte disse av Monica som driver nettbutikken Rytterhjørnet. Virkelig lekre ridestøvler. 

Jeg har nå begynt å ri de inn. Det gjør så vondt at jeg ikke klarer å gjøre annet en å skritte i de. Nå er dette helstive dressur ridestøvler, dette er noe jeg aldri har hatt. Jeg har kjøpt hæl-såler slik at jeg kommer litt høyere opp bak. Forhåpentligvis kan jeg da snart ri med de uten at de stikker meg i knehasen. Ridestøvlene vil synke 1 cm eller 2 så de vil ikke alltid være vonde. Dette er da ridestøvler jeg skal bruke på treninger og stevner, men er redd de kommer til å bli brukt til vanligdags også 😅 Kjedelig å ha så flotte støvler om de skal støve bort i skapet 🤣

Et lite stykke igjen

Jeg har fortsatt en lang vei å gå, men jeg skal komme dit. Jeg skal ikke gi meg. Jeg er god nok og sammen skal vi bli bedre. Vi skal ut å starte stevner, vi skal jobbe hardt for å videreutvikle oss. Vi skal knekke koden! Vi knakk koden vedrørende galoppen. Jeg har begynt å knekke koden når det kommer til å få Kvikk til å “gå på tøylen”. Problemet er bare at Kvikk gir ikke noe gratis, jeg er ikke sterk nok i bena til å drive han hele tiden. Om ikke bena er på så fyker hodet hans rett opp i været. 
Jeg må nok trene masse utenom ridning også. Har du noen tips til treningsøvelser som er et must for rytteren så hyl ut. Takknemlig for alle tips jeg kan få 🥰 Kjedelig når jeg mangler styrke i blant annet bena. Og veldig kjedelig at jeg bruker så lang tid på å videreutvikle meg, to steg frem ti steg tilbake 🙄

Nå er det å se fremover, være positiv og pushe meg hver eneste dag!! Må si jeg er på vei fremover når Kvikk kommer med et bukkesprell nå så blir jeg ikke vippet av pinnen. Nå har jeg da kun blitt irritert og rir da bedre 🤣 

Vår fine Håkki

Jeg må nesten ta med en liten oppdatering om vår fineste Håkki. Han har nå blitt 11 år og har blitt en gammel mann. Han har fått påvist grå stær så han vil bli blind, uvisst hvor aggressiv stæren er. Han har også blitt stiv i hoftene sine da han har atrose. Atrosen er mer fremtredende på høyre hofte. Han har nå begynt på smertestillende og betennelsesdempende medisiner som han skal gå på resten av livet sitt. Vi håper virkelig at vi får lov å beholde dette pelsbarnet en god stund til  💙

 

 

Takk for at du leste bloggen min. 

Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.