Tonje
Den siste tiden har jeg virkelig fått oppleve stigende selvtillit. Stigende selvtillit både på hesteryggen og med hest generelt. Må innrømme at dette er en meget deilig følelse. Det er en enormt stor forskjell på min trygghet og selvtillit nå kontra for litt over to år siden.
Nå skriver jeg mye om min redsel og det som uroer meg, som igjen holder meg tilbake. Det hjelper meg å skrive om det, samtidig jo mer åpen jeg er om dette jo mer forstår folk rundt meg. Dette fører også til at andre med sine redsler og nervøsiteter deler åpenhjertig. Deilig å vite at man ikke er alene om å ha sperrer som holder en tilbake. Kan jo kalle dette for gratis terapi 😆
Dette bildet er tatt av min kjære mann, nesten så jeg trakk meg fra et stevne på Ellingsrud da jeg var så nervøs at jeg gråt på oppvarmingen.
Stall Uller
Stallen er noe mindre en den stallen jeg stod på tidligere og med færre hester. Tidligere likte jeg absolutt ikke å håndtere andre sine hester, syntes det rett og slett var skummelt. Jeg var heldig den gang som kunne kjøpe meg ut av dugnadsfôringer. Skjønt heldig er ikke helt det riktige ordet, dette var mer en lett utvei for meg og jeg slapp å møte min redsel.
Dette bildet er tatt av min kjære mann etter en herlig time i dressur i 2016.
Kvikk og jeg flyttet til Stall Uller for litt over to år siden. Jeg vil si at det var her min utvikling til å bli en trygg hestehåndterer skjøt fart 🥰 Her delte man på helgefôringene sammen med en annen hesteeier. Om man trengte det så var man to om fôringen. Dette gjorde at jeg fikk en trygg og fin innføring i rutiner og ble godt kjent med hestene. Det tok vel noen måneder så var ikke det et tema lenger 😅 Nå gleder jeg meg til fôringshelger for da er det min tur til å ha morgenkosen med de alle 🥰
Stall Jegersberg
Det å ta med Kvikk på ferie til Stall Jegersberg var virkelig lurt. Reise bort uten det trygge og kjente rundt oss. Det å måtte “klare oss selv” har virkelig gitt oss et spark i baken. Det er nok dette som har gjort at jeg har fått en stigende selvtillit.
Du kan lese om ferien her:
Stigende selvtillit
Etter ferien vår på Stall Jegersberg så har jeg virkelig fått en stigene selvtillit. Dagen jeg fikk vaksine nummer to hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle ri. I stedet tok jeg med Kvikk på leietur ut i det for meg ukjent territorium.
Det ble en fin tur på 2,7 km. Vi gikk fra stallen til ridestien, synd ikke ridestien er lengre en den er. Etter dette gikk vi videre på en gangvei, vi gikk fotgjengerunderganger lett som en plett. Videre gikk vi langs en meget trafikkert vei. Den er ikke alltid like trafikkert, men nå var det midt i rushen. Jeg hørte ikke meg selv tenke en gang slik som det bråkte fra veien og alle kjøretøyene, men vi koste oss masse likevel.
Tidligere var det utenkelig for meg å leie Kvikk lenger en en bitteliten tur. Om jeg skulle leie han var det på med hodelag. Nå leier jeg i bare grimen. Han er så trygg og god som gjør at jeg fortsetter å oppleve en stigende selvtillit 🥰
Lykke på fire bein
Kvikk, Håkki og så klart min kjære mann er virkelig mine lykkepiller. Aldri har jeg hatt det bedre. Heldige meg som har så fine gutter i mitt liv 💙
Jeg har atter en gang meldt meg og Kvikk på bomtime, gleder meg masse. Så lenge ikke Kvikk tar av av glede så går dette kjempe fint 😅
Slenger med et par gamle bilder av Kvikk og meg fra et rideskolestevne i sprang og vårt første dressurstevne sammen.
Bildet over er fra desember 2013 mens det nedenfor er fra juni 2021.
Takk og lov for stigende selvtillit. Nå skal vi trene masse og utvikle oss masse. I november er det planlagt en treningshelg, gleder meg 🥰 Tror stevnesesongen er over for vår del, den starter nok opp igjen på nyåret.
Takk for at du leste bloggen min.
Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.
