Nå når denne snøen har kommet så er det fare for takras. Tidligere når det har vært fare for takras så har jeg ikke akkurat likt å ri. Jeg har ikke akkurat vært noe særlig begeistrer for “hopp og sprett og tjo hei”.
Snøen raste fra taket
I dag, tirsdag 29.12.20, hadde jeg bestemt meg for at nok er nok og at Kvikk nå skal få begynne å høre på sjenkel. Han skal få gå frem og aktivt, og gjøre som han skal. Når jeg ber om tempoveksling så skal det merkbart bli en endring. Denne finingen skal nå lære seg å bli en skikkelig dressurhest, ja og jeg skal lære meg å ri han korrekt og frem.
I dag var det da på med dressursporer og den bestemte holdningen, men hva var det jeg oppdaget når jeg kom til ridehuset? Jo da, det har kommet så mye snø og det er så mildt at det har allerede begynt å rase ned snø fra taket. Snøen kom i går og i natt, også er det allerede fare for takras. Eller det er ikke fare for lenger, det raste fra taket opp til flere ganger!
Null stress egentlig
Nå skvatt ikke Kvikk like mye som han pleier, han hadde kun et lite skvett hvor han liksom skvatt fremover samtidig som han kastet på seg. Null stress sånn egentlig. Etter at han hadde roet seg litt så var det frem i trav før vi avsluttet med noen runder galopp hvor han fikk løpe ordentlig frem. Når galoppen er på topp så føler man seg egentlig ganske så fri. Herlig følelse 😍
Jeg er så glad for den fremgangen Kvikk og jeg har for tiden. Lenge siden ting har vært skummelt og dette er selv om det har skjedd ting. Har jo mye å si at ponnitrollet mitt har sluttet å gjøre ting bare for å tulle, dersom det nå skjer noe så er det en grunn for det. Vi koser oss rundt på hele banen og vi tar så mye økninger vi bare orker.
Fremover så blir det mye trening på tempovekslinger og på å få Kvikkers lydig for sjenkel.
Takk for at du leste bloggen min.
Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.
One Comment
Leave a ReplyOne Ping
Pingback:Det varte ikke så lenge - Blondinebloggen