Familie igjen

Savnet etter vår fine schæfer Nero har alltid vært stort. Nå er det snart 3 år siden vi måtte la han få slippe. Vi har absolutt ikke følt at det er riktig å skaffe oss ny hund, men nå er vi da en familie igjen. Håkki kom til oss lørdag og er en 7 år gammel;nova scotia duck tolling retriever, toller på folkemunne.

Håkki har slik som Nero hadde, en fantastisk personlighet. Lærer fort og kommer inn i rutiner ganske så raskt. Når vi står opp så er det ut å gjøre fra seg før frokost. Så litt kos mens vi mennesker gjør oss klare til jobb. Kjapp tur ut å tisse så inn i kurven for en godbit og litt kos. Menneskene reiser på jobb mens den firbeinte legger seg til å sove. Når menneskene kommer hjem fra jobb så er det å møte i døra med et lite ul og masse kos. Ut å forte seg for å gå på do så han kan få maten sin fortest mulig. Har jeg nevnt at han er som retrivere flest? En skikkelig matmoms 🙂 Etter middag er det litt kos og avslapping før man tar en litt lengre gåtur, med et lite snev av jogging. Fantastisk fin hund dette her. Han er noe sær og liker seg best i en familie uten andre dyr. 

I dag har Håkki vært i stallen og hilst på Kvikk. Det gikk veldig bra, men det var veldig skummelt så Håkki turte ikke gå helt bort til Kvikk. Han kom da inn i boksen til Kvikk og tittet på han mens Kvikken stod å spiste. 🙂 Blir nok flere turer i stallen slik at han blir vandt med hester og stallen. Tror det kommer til å gå veldig bra jeg, Håkki virket veldig fornøyd ihvertfall.

Vi reiste å hentet det gamle bilburet til Nero som stod hos min mor. Nero måtte bruke hele buret, dobbelt bur, mens det holdt med halve til Håkki. 

Herlig å ha en hund i hus igjen. Familien er nå komplett, men savnet etter Nero vil alltid være der. 

Takk for at du leste bloggen min. 

Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.