Nova scotia duck tolling retriever

Nova scotia duck tolling retriever er en hunderase som til hverdags blir kalt Toller. Jeg har selv en herlig toller som er en omplasseringshund, han har vært hos oss i litt over 3 år.  

Valp

Tolleren er aktiv som valp og unghund så den trenger en fast, men ingen hard fører. Grunnet tollerens sterke egenvilje og kombinert med tollerens høye intelligens, kan dette føre til at tolleren får det akkurat som den vil. Rasen kan være krevende for førstegangshundeeiere. 

Pris

Man kan forvente å måtte ut med mellom 14 000 kroner og 20 000 kroner for en valp, men rundt 17 000 er mest vanlig.

Fakta om rasen

Nova scotia duck tolling retriever er en hunderase som til hverdag blir kalt Toller. Tollerens opprinnelse er ikke 100 prosent avklart, men den er en kanadisk apporterende hunderase. Rasen kan være et resultat av en krysning mellom en småvokst chesapeake bay retriever, golden retriever og en brun spanieltype.

Andre teorier sier at tolleren kan være en krysning mellom en leverfarget flat coated retriever og en labrador retriever. Noen mener også at den kan være innblandet irsk setter og andre lokale hunder. Den ble anerkjent som rase kanada i 1945.

Nova scotia duck tolling retriever er en middels stor rase på ca 17-26 kg. Tispa har en vekt på rundt 17–20 kg, mens hannen har en vekt på rundt 20–23 kg. Tispa blir mellom 42–51 cm, mens hannen blir mellom 45–54 cm. Nova scotia duck tolling retriever har en levetid på 10 til 14 år. 

 

Utseende

Rasen er som sagt middels stor, men den er kraftfull, kompakt, harmonisk og muskuløs. Middels til kraftig benstamme. Tolleren er den minste av retrieverrasene.  Pelsen er rødlig, og hvite tegn er ønskelig på hodet, bryst, poter og haletipp. Det forekommer også hunder helt uten hvite tegninger.

Mentalitet

Tolleren er en leken, lærevillig og meget intelligent hund. Den er en badeglad og svømmer utmerket, den elsker vannapportering. Tolleren kan varsle når det kommer folk, men har ikke noe utpreget vaktinstinkt. Den er vennlig, men overbærende ovenfor folk den ikke kjenner.

Tolleren trenger mosjon akkurat som de andre type retrievere, men enda viktigere er at hunden får brukt hodet sitt, da dette er en hund med betydelig arbeidskapasitet. Mental stimuli er like viktig som fysisk aktivisering.

Bruksområdet

Tolleren er en god apportør og brukes av flere til praktisk jakt. Den har en meget god nese, og i dag er det flere tollere som er aktiv i tjeneste både hos tollvesen, politi og i forsvaret. I tillegg er flere tollere godkjente redningshunder, ettersøkshunder og viltsporchampioner. Tolleren er en dyktig allrounder som kan brukes til agility, lydighet, rundering, spor og freestyle.

Verdt å tenke på før du evt anskaffer deg en toller

• Rasen er en vannapporterende hund.
• Selv om tolleren er den minste av retrieverrasene er det mye hund i en liten pakke!
• Hunden er aktiv, og krever og fortjener en aktiv eier.
• Hunden lærer dårlige vaner like lett som gode.
• Hunden har gode forutsetninger for å bli en god brukshund.
• Tolleren anses som en «myk» hund, men behøver en fast hånd og regnes ikke som en typisk førstegangshund.

Håkki, min egen omplasseringhund

Vi var så heldig å få overta denne fine hunden i september 2017. Håkki er  født 11.03.2010 og er nå 10 år gammel. 

Dette er virkelig en familiehund, et pelsbarn med store bokstaver. Han trives aller best der hvor han er midtpunktet og eneste “barn”. 
Han bryr seg ikke om andre hunder og vil egentlig ikke ha noe med de å gjøre. Dersom han “må” hilse på en annen hund så er det ok så lenge den andre hunden ikke tilnærmer seg han. Om den andre hunden prøver å leke eller lukte på han så synes han ikke det er noe moro og blir nesten litt redd. Det er mye som tyder på at Håkki trives best kun sammen med mennesker og da sine helt egne mennesker. 

Håkki vil gjerne være med overalt og elsker å kjøre bil. Nå pleier han ikke å kjøre bil uten å være i bur, men bildet over her er av den dagen vi reiste for å hente bilbur til han. Han blir gjerne med i stallen og synes hestene er spennende dyr, men han synes de er store og litt skumle. Han sitter fint i stallgangen mens jeg fôrer, men han skravler i et kjør 🤣 

Vi er heldige som fikk lov til å overta denne fine gutten. Han gjorde familien vår hel igjen etter at vi mistet vår Nero. Selv om han nå begynner å bli gammel så er han frisk og rask. Han har nok flere gode år igjen ❤

 

Takk for at du leste bloggen min. 

Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.