Nå når kulda har satt inn så har jeg virkelig fått sprekere hest. Kvikk er så sprek at det for meg ikke har vært moro å ri han. Som jeg har skrevet om mange ganger tidligere så liker jeg ikke når han er sprek.
Sprekkferdig hest
Jeg synes ikke det er moro å ri Kvikk når han er som en tikkende bombe. Han har nå vært super sprek, småfrekk og litt som en tikkende bombe. Jeg kjenner Kvikk så godt at jeg både ser det på han og føler det på hans energi hva slags “humør” han er på.
Når jeg rir han så kan han være god og trygg, eller et bøllefrø uten like. I det siste har han kun vært et bøllefrø med alt for mye energi…
Uken – hva skjedde
Mandag
Kastet seg inn mot midten fordi han hørte en ukjent lyd, red videre uten at det skjedde noe mer.
Tirsdag
Kastet seg inn mot midten i galoppen, red videre. Kastet seg på nytt inn mot midten og løp nesten i rompa på en annen hest som stod i midten av volten, dette når noen gikk ut døra. Sprekere hest i kulda.
Onsdag
Kvikk ble longsjert først, her fikk han virkelig løpt fra seg samtidig som han fikk utløp for ganske mange sprell. Etter å ha sett hvor mye energi han hadde så hadde jeg ikke lyst til å ri han og tenkte at jeg ikke skulle det heller, men jeg red. Han var fortsatt full av energi, men han gjorde ingen sprell. Virkelig sprekere hest.
Torsdag
Kvikk var på galopptur med Tone. Er så glad for at jeg har henne 🥰
Problemet
Selv om jeg har en sprekere hest pga kulda så er det er egentlig ikke Kvikk som er problemet her, dette vet jeg veldig godt. Det er min redsel for at noe skal skje (som aldri skjer) som er problemet. Jeg holder han tilbake og “holder meg fast” i tøylene.
Jeg har i alle disse årene gitt Kvikk beskjed om å gå frem samtidig som jeg har hatt på bremsen. Hjelper ikke å trykke hesten frem når man har korte tøyler og holder han tilbake, det er i hvert fall en veldig uklar kommando. Skal jeg løpe, skal jeg bremse?? Så Kvikk har gått og tuslet rundt i stedet for å bruke seg ordentlig. Ikke rart han til tider bruser over av energi og det blir litt krumspring i blant.
Krumspring
Kvikk har en tendens til å gjøre noen krumspring når han bruser over av lykke også han. Slik som når vi var på programtrening på Østre Mørdre Gård og red LC3. Da ble han så glad fordi vi skulle ri ute at han kom med et par søte små bukk, som for meg der og da kjentes store ut 🤣
Løsningen
Rent teoretisk er løsningen veldig lett, problemet er bare at i at problemet sitter i mitt hode og er min redsel så blir det litt verre å løse.
Jeg vet nå hva løsningen er: jeg må tør å gi fra meg tøylene mye mer så han får gått ordentlig frem.
Fredag
Red med lengre tøyler. Han gikk automatisk mer frem og jeg slapp å mase med sjenklene. Bena ble mer rolig og sits mer riktig. Masse lettridning på litt lengre tøyler enn vanlig. Sjenkelvikninger i lettridning også. Galopperte kun litt da jeg synes det var skummelt med “så lange” tøyler. Ingen ting skjedde selv om det kom folk inn døra til ridehuset, jeg red han bare mer frem.
Lørdag
Skrittet på greit lange tøyler, travet og galopperte på lange tøyler også. Han gikk godt frem i travet og vi fikk en nydelig galopptakt. Galopperte og travet rundt hele firkantsporet med økninger på langsidene. Vi jobbet så hardt at i dag vi verken hørte biler eller noe (som vi vanligvis hører på lang vei). Vi skrittet av på helt lange tøyler og leide en tur ute.
Fantastisk fin hest jeg har, jeg må bare slutte å holde han igjen så er det ikke noe problem med sprekere hest i kulda! Dersom han får trent seg skikkelig til vanlig så vil jeg ikke få noe problemer med sprekere hest.
Takk for at du leste bloggen min.
Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.
One Comment
Leave a ReplyOne Ping
Pingback:Ridning i minusgrader - Blondinebloggen