in

Mentalitetstrening

I dag har jeg vært på mentalitetstrening uten hest på Fjellheim Gård. Noen vil nok kalle dette coaching. Uansett om det heter mentalitetstrening eller coaching så var det vel brukte penger og en meget lærerik time. 

Jeg har alltid tenkt at mye av det jeg gjør og tenker holder meg tilbake når det kommer til hestesporten. Ta for eksempel at om jeg er på et stevne, selv et stevne på hjemmebane, og det er oppvarming ute, ja da går jeg av Kvikk og leier han inn i hallen. Dette da han kan skvette av noe på veien og både han og jeg synes det er tryggere at jeg går ved siden av. De fleste andre rir rundt på stevneplassen og fra oppvarmingsbanen og inn på stevnearenaen.  

Du skjønner det at om Kvikk er redd noe og jeg går ved siden av så tør han gå bort til gjenstanden og lukte på den, til og med kanskje smake på den. Dersom jeg sitter oppe på han så følger han instinktet sitt og går andre veien uansett hvor mye jeg prøver å få han frem.  
Jeg har alltid tenkt at jeg er pysete som ikke gjør som alle andre og rir inn. 

Jeg tenker alltid ut alle scenarioer når jeg skal ri. Blåser det så kan det bråke og knirke i vegger i hallen. Regner det så kan det begynne å buldre. Er det snø på taket så kan snøen rase. Det kan komme folk og hest uventet inn i hallen. Som du sikkert skjønner så er alt dette forskjellige scenarioer som kan gjøre at hesten min skvetter. 

Til tider har jeg følt meg mislykket som rytter og ikke minst hesteeier når jeg ikke “tør” gjøre det som synes å være så lett og vanlig for alle andre. 

Coachen

Etter å ha snakket med Kimi, coachen, og fortalt henne om alle hendelser, tanker og ja alt så har ting blitt så mye mer klarere. I og med at jeg ikke “tillater” meg selv å være slik jeg er og ta hensyn til at jeg er slik, så blir situasjonene så mye verre. Signalene jeg da gir min hest er langt i fra optimale som da igjen skaper en “hvem er sjef” kamp.
Typisk det, at jeg klarer å gjøre en fjær til fem høns🙄 

Kimi sier at mine tanker er der for å lyttes til, bearbeides og så kan de legges til side når man føler seg trygg. Det at jeg går av hesten i stedet for å ri inn i hallen er jo fornuftig i og med at jeg kjenner hesten min såpass og godt og vet når han føler seg tryggest. 
Jeg må gjøre det som er best for meg og min hest og ikke bry meg om hva andre mener. Jeg må vise Kvikk hvem som er lederen i forholdet, på en god måte, til enhver tid. Hester er flokk-dyr og må ha en tydelig og sterk leder ❤

Første egentrening etter mentalitetstreningen

I dag etter en lærerik mentalitetstrening på Fjellheim Gård reiste jeg rett i stallen. 
Kvikk og jeg hadde en fin økt i ridehuset med løsgjørende trening hvor han fikk klare og tydelige “oppgaver”. På slutten av timen prustet han godt og man kunne se på hele han at han var fornøyd. Det at en hest pruster på denne måten er gode tegn på at den løsgjørende treningen fungerte. Han var ikke så stiv og tverr slik han var i går. Kvikk har time hos osteopat neste uke, men det får jeg skrive om da. 

Mentalitettrening godt for hest og menneske

Kan ikke si at jeg er objektiv, men Kvikk er verdens nydeligste fjording. 

Min konklusjon er å være meg selv og ta hensyn til at jeg er den jeg er. Være den beste hesteeieren og leder for Kvikk som overhodet mulig. Gleder meg masse til neste gang Kimi kommer til Norge, hun er dansk, og håper det passer å delta på neste mentalitetstrening.

Takk for at du leste bloggen min. 

Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad. 

One Comment

Leave a Reply

One Ping

  1. Pingback:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Written by Tonje

Omakase Oslo

Quality Hotel Fredrikstad