Er alt ødelagt?

Som du sikkert har fått med deg så har jeg slitt en del med nerver når jeg har ridd. Jeg har ofte overtenkt alt mulig. Det var en periode hvor Kvikk bukket og kastet på seg. For litt over et år siden var det mer tull enn det var moro og jeg ble skikkelig redd. Jeg har var på mentalitetstrening og jeg har ridd masse for Gunn.
Vi gikk helt tilbake til start og jobbet oss oppover igjen. Kvikk og jeg har blitt et godt team igjen.

Jeg føler meg ødelagt

Etter helgens 180 graders flukt-tull fra Kvikk så kjennes det nesten litt som om alt jeg har jobbet for er ødelagt. Tankene mine vandrer tilbake til gamle negative tanker. Skal det så lite til før jeg blir vippa av pinnen? 

Selv om jeg ble sinna og kom meg gjennom lørdagens dressurtime på en fin måte så kjenner jeg at etter Kvikk sitt 180 graders flukt-tull så er jeg litt distrahert og fokuserer helt feil. Kan jeg komme meg igjennom dette nå eller skal jeg kaste inn håndkle helt og holdent? Kommer jeg noen gang til å bli en god nok rytter?

Jeg skal selvfølgelig ikke gi meg! Den som gir seg er en dritt 🤣 Kvikk har nettopp fått seg nytt hodelag. Han som skal være dressurhest måtte få et flott dressurhodelag 🥰 Jeg har også nettopp kjøpt ny dressursjabrakk med matchene belegg til alle fire bein. 

Så nå er det game on i rosa 😍
Jeg har heldigvis ikke blitt så engstelig at jeg har sluttet å galoppere som jeg gjorde sist. De andre gangene så har det vært slik at jeg har galoppert kun til høyre. Denne gangen er det ikke slik så jeg satser på at dette er meget forbipasserende. Jeg begynner å bli lei av å ha det slik som dette og ikke minst å skrive om det. Det å drive med hest skal være og er gøy! Jeg vil heller skrive om suksess enn å skrive om nedturer, så nå får det jaggu være nok!! 😒

Takk for at du leste bloggen min. 

Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.