Tonje
Veterinær to dager på rad, først med hunden så med hesten. Håkki var på Enebakk Dyreklinikk tirsdag. Jeg hadde bestilt time da han har en vorte på nederste øyelokk, noe som ser ut til å være en vorte på kinnet og en kul på ryggen. Når vi kom hjem etter jobb hadde han kastet opp flere steder så det var flaks at jeg hadde time akkurat denne dagen.
Håkki er heldigvis akkurat slik som gamle hunden vår var når det kom til å reise til veterinær. Nero syntes det alltid var alright å dra til veterinæren. Virker som om han gledet seg til å komme inn på veterinær-kontoret. Nero skjønte aldri hvorfor vi måtte sitte på venterommet når han visste hvor vi skulle. Han satt alltid å peip og prøvde til og med å få oss med inn på rommet han skulle på. Det samme gjør Håkki 🙂 Foretrekker å ha en hund som maser for å få komme til veterinæren enn en hund som er redd og vil reise.
Håkki fikk full undersøkelse av veterinær Tone. Håkki er frisk og rask, ingen ting å sette fingeren på. Vorten ved øyet skal observeres. Vorten på kinnet viste seg å være en talgkjertel abcess som høyest sannsynlig blir borte av seg selv. Kulen på ryggen var også en talgkjertel som nå var på vei tilbake.
Venter på veterinæren
Veterinær Ellen M. Giving på Romerike Hesteklinikk
Onsdag bar turen til Romerike Hesteklinikk med Kvikk. Kvikk har fått kiropraktisk behandling av veterinær Ellen M. Giving ved et par ganger tidligere. Da har hun alltid kommet til stallen, men denne gangen dro altså vi til henne. Jeg trenger treningen i å laste hesten og reise andre steder slik at jeg ikke synes det er så ekkelt med tanke på å dra på ut på stevner.
Kvikk laster seg nesten selv og står helt i ro på hengeren. Bare han har høy han så er han veldig fornøyd. På vei til Romerike Hesteklinikk klarte Kvikk å løsne høynettet så han ikke fikk tak i det. Han var litt småsvette når vi kom frem da.
Turen gikk fint, ingen komplikasjoner med unntak av høynettet da. Kvikk stod likevel rolig på hengeren. Jeg gikk inn til Ellen og hun ble med meg ut. Mønstre hesten først. Mønstret først i skritt så i trav. Kvikk travet godt frem, ikke noe daffing denne gangen (ble dagens trim det).
Fjordhesten min var ganske myk og fin, ikke noe spesielt å bemerke denne gangen 🙂 Ikke noe beskjed om å bestille time om 8 uker igjen.
Kvikk har begynt å bukke å tulle i sprangen så jeg hadde med flere videoer og sprangsalen slik at hun kunne gjøre en vurdering. Salen var et par cm for lang i setet, men det skulle ikke ha noen betydning da han ikke bruker denne salen så ofte. Ellers så sa hun at ut i fra videoene så det ut som om dette var en hest som syntes dette var gøy, at han så ut som et rampete ponnitroll som bare var frekk!
Vi snakket mye om hva jeg ønsker og hva mitt mål er. Kom frem til å avvente sprangen og heller kun ri bommer/kavaletter. Og mest av alt fokusere på dressuren.
Ellen lurte forøvrig på om det var noen endringer i hestens hverdag som gjør at han nå begynner å være frekk. Det har vel vært kun en endring. Jeg får ikke ridd og har ikke ridd ordentlig siden 10. september grunnet skulderen. Nå har jeg vært i opptrening i 3 uker, 3 uker igjen før jeg får lov å bruke skulderen for fullt 😯
Jeg som trodde det var rett rundt hjørnet også, men når desember kommer da SKAL jeg ri. Da har jeg hatt 6 uker med opptrening. Jeg savner å ri ordentlig og ikke bare sitte der og kun bruke sjenklene.
Gleder meg masse til å starte flere dressurstevner og slippe tenke på at han “må” få hoppe. Kvikk er herved pensjonert som sprangponni og kun en dressurhest 😎
Takk for at du leste bloggen min.
Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.
