Tonje
Her kommer en veldig “Long overdue update” fra meg. Merker at tiden strekker ikke helt til lenger. Jobb, kjæreste, hus og hjem, hund og hest, rideklubben og bloggen. I det siste har det blitt at bloggen kommer i siste rekke. I første rekke kommer de levende da som kjæresten, hunden og hesten.
Long overdue update
Kjæresten min og jeg feiret 20 år sammen den 13.09.18. Det har da altså gått 20 år siden vi ble kjærester og 22 år siden vi møttes for første gangen. Det er helt merkelig at det har gått så mange år alt. Jeg husker vårt første kyss som det skulle vært i går. Gleder meg selvsagt til å tilbringe de 20 neste årene med han. Jubileumet ble feiret på hytta til svigers. Vi tok med oss vår vakre hund, Håkki, for en langhelg i andre omgivelser. Terapi for sjelen 🙂
Når vi kom til hytta sent om kvelden så følte jeg meg ikke så bra. Hadde nettopp vært hos en spesialist i ortopedi som satte en kortisonsprøyte i skulderen min så jeg regnet med at det var derfor. Det var nok ikke derfor da jeg dagen etter våknet med vond hals, rennende nese og feber. Vi hadde en veldig hyggelig hyttetur selv om jeg sov litt av og på på sofaen. Håkki trivdes veldig godt, men syntes nok at kuene der oppe var litt merkelige. Usikker på om han har sett en ku i sitt liv.
Som nevnt har jeg vært hos en spesialist i ortopedi pga en vond skulder. Skulderen har vært vond siden mai. Jeg var først hos en fysioterapeut som var spesialist på skulder, men jeg ble bare verre. Jeg bestilte time hos fastlegen min da jeg tenkte at jeg burde nok ta en MR i tilfelle det skulle være noe annet enn en betennelse i slimposen. Fastlegen henviste meg da videre til denne spesialisten.
Time hos ortopedi spesialist
Etter en grundig undersøkelse med blant annet ultralyd konstaterte han at det måtte være en betennelse i slimposen. Det ble da ny kortisonsprøyte med ordre om 2 uker ro noe som går veldig utover min andre firbeinte venn. Savnet etter å ri kom fort selv om jeg var i stallen og gjorde de på tingene jeg får gjort med kun en arm og for kosens skyld. Prøvde å ri uten å bruke armen så mye etter en uke, men det var bare å innse at jeg trenger begge armer.. Jeg tenkte at jeg får følge lengens ordre og at to uker går da fort. Problemet var bare at på 2 ukers-kontrollen fikk jeg ny kortisonsprøyte med ordre om 3 uker ro og deretter 2 mnd opptrening hos fysioterapeut. Det vil si at det er 3 mnd til sammen uten å kunne ri, tunge løft, stallarbeidet osv. Altså jeg er ganske så heldig likevel, det kunne vært så mye verre. Dette er fort en “kort” periode før jeg kan vente meg et ” et helt liv” uten en vond skulder.
Kvikk forstår at det er noe så han er bare snill og god. Kosete og høflig. Jeg er heldig som har folk som stiller opp og rir han for meg. Snille Sandra har begynt å hoppe han litt. Hun deltok på Pay & Jump på stallen i 70 cm og 80 cm. Hun er så flink så nå må hun starte litt stevner tenker jeg.
Takk for at du leste bloggen min.
Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.
