Hestedrømmen forandrer seg til stadighet, men den holder likevel en ganske så rød tråd. Det er nok mer riktig å si at målene mine for Kvikk og meg forandrer seg, ettersom jeg når målene mine kommer det bare nye og “større” mål.
Hestedrømmen
Jeg hadde lenge et ønske om å begynne å ri igjen. Jeg sluttet jo i tenårene. I 2012 fikk jeg sporadiske ridetimer på en super fin Araber.
Sporadiske timer holdt ikke og jeg ønsket å begynne å ri fast en gang i uken. August 2013 begynte jeg på ridekurs for voksne. Jeg red på dette kurset frem til mars 2016, ca 2 1/2 år.
Etter at jeg hadde ridd en stund ble jo drømmen å ha hest på fôr. Det holdt jo ikke å ri kun en gang i uken lenger. Jeg fikk min første fôrhest i 2015. Red da fredager og lørdager annenhver helg i tillegg til rideskolen. Hadde Kalaha på fôr i 1/2 år før han flyttet fra stallen. Fikk ny fôrhest ganske raskt, Vesla en herlig ponni på rundt 142 mkh. Byttet så til Knotten på 148 i mkh og endte med Kvikk.
Jeg fikk Kvikk på fôr januar 2016. Jeg red han i rideskolen en dag i uken samt at jeg vel hadde han annenhver helg. Kjemien var der med en gang og jeg lærte så mye av han. Kvikk gikk opp til LA så han hadde mye å lære meg. Problemet var bare at han var til salgs.
Jeg merket ganske raskt at det ville være hjerteknusende å miste Kvikk. Drømmen ble å kjøpe han. Jeg lagde budsjett og diskuterte med mannen min før jeg sendte en henvendelse for kjøp. Jeg kunne bare ikke la han bli borte fra meg. Drømmen om min egen hest ble oppfylt mars 2016.
Når Kvikk ble min egen gikk han fortsatt noen dager i uken i rideskolen. Han skulle selges pga at han var lei rideskolen, men løsningen med at han var rideskolehest 3 dager i uken og resten privathest fungerte veldig bra. Kvikk var blid og fornøyd. Han ble tidligere 100% privathest enn forventet da han ble kolikkoperert og var “ute av drift” i 6 mnd. Prøvde han i rideskolen igjen etter at han ble frisk, men det var ikke noe hverken han eller jeg ønsket. Han begynte å tulle og vise misnøye, han tullet/tuller aldri med meg.
Drømmen ble fort å ri på privattimer og starte stevner da i både sprang og dressur. Merket fort at det var dressuren jeg brant for, men i og med at han elsker sprang så fortsatte jeg en stund å ri på privattimer i begge grener. Per i dag går det mest i dressur, men skal også ri en gang i uken på bom/kavalett time. Heldige meg at treneren i begge grener er den samme 🙂
Målet mitt i år var å starte LB på dressurstevne, det målet er nådd. Jeg hadde også et stort ønske om hestehenger noe som også er i boks.
Man kan vel egentlig si at hestedrømmen er nådd i sin helhet. Målene videre er å starte LA og etter dette MB. Jeg er absolutt ikke en LA rytter, men med hardt arbeid så tenker jeg at vi skal starte LA i løpet av 2019. Med masse trening vil jo både Kvikk og jeg utvikle med slik at vi kan starte MB i 2020. Jeg har en super trener og ved hjelp av henne så skal dette gå! Jeg tenker også at jeg må få med meg så mye helgetreninger som mulig.
Jeg lekte med tanken på ny hest, men etter å ha sett hvor fin han kan være med om rytter har de rette kunnskapene så la jeg fra meg den tanken. Det blir nok ny hest en gang, men ikke før Kvikk må pensjoneres.
På bildet over er det instruktøren min Helene som rir han. Han ble så dyp og fin, samt at det var veldig lærerikt å se hun ri han. Det var mye lettere å “se” hva jeg er ment å gjøre og hvordan å få det til. Jeg har også funnet ut at det er mye lettere for meg å få “kontakt på tøylen” ved å ri uten pisk. Så nå rir jeg uten pisk så han er litt tung å ri, men han er ganske var på hjelperne så det løser seg bare mer og mer. Det å ha en pisk i hånda er egentlig en litt lett løsning for å få han til å være litt “kvikk”, men med litt jobb så vil det holde med sete og sjenkler.
Nå er det ut å investere i en god ridebukse noe jeg synes er vanskelig å kjøpe da man ikke vet hvor god den er før man har ridd i den. Jeg har et par ridebusker som var veldig gode helt frem til jeg begynte å ri med setet. Sømmen i buksene er så harde at de fungerer som en kniv mot huden 🙄 Har prøvd å finne noe jeg kan feste over sømmen, men foreløpig uten hell.
Hestedrømmen fortsetter 🙂
Takk for at du leste bloggen min.
Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.