Tonje
Stoltheten
Det er rart hvordan hjernen fungerer, jeg for eksempel kan sitte og grubble og tenke over den minste lille ting. Negative tanker kan komme smygende og være ganske ødeleggende. Jeg fikk merke dette når jeg var på hesteryggen i går. Akkurat i går hadde det skjedd noe i hallen slik at noen av hestene ble skremt, en klokke hadde falt ned og lagd et spetakkel. Når jeg da skulle ri Vesla startet hun timen med å gå rundt i ring, hun ville ikke ut på sporet. Jeg tenkte kanskje salen plaget henne så jeg gikk av og rettet på denne. Alt virket fint og hun gikk som hun skulle. Ca 10 minutter inn i timen begynte hun å tulle igjen, hodet gikk en annen vei en kroppen liksom. Jeg fikk da høre om dette med klokken og at hun muligens var noe skremt enda eller at hun i det minste spillte på dette. Jeg tenkte da at dette skal jeg få til og prøvde å tenke kun positive tanker, men så ville hun ikke på på sporet lenger og hun ville ikke gjøre noe som jeg ba henne om. Jeg merket at jeg satt og tenkte: hvorfor må hun alltid oppføre seg så teit. Negativ tankegang hjelper ikke når man skal prøve å få en hest trygg og god igjen. Jeg valgte da å avslutte timen, ridelæreren sa jeg kunne bytte hest om jeg ville. Jeg salte opp Knotten og fortsatte timen med han, men jeg fikk en liten knekk i stoltheten og skammet meg nesten fordi jeg hadde gitt opp.
Resten av timen med Knotten gikk kjempebra. Han er en trygg og meget stødig hest. Er ikke sikker på hva jeg vil fremover nå, har ikke lyst til å slutte å ri Vesla heller. Jeg har hatt Vesla på fôr en stund nå og følte at jeg hadde kommet over “sperren” jeg har hatt siden fallet, men den “sperren” var tilbake i går. 🙁 Tror jeg i første omgang skal kombinere å ri begge hestene så får jeg finne ut av det underveis. Jeg tenker jeg skal booke et par privattimer med ridelæreren. Føler jeg gir opp litt akkurat nå og stoltheten er ikke på topp. 🙁
