Tonje
Samme hvor mørkt det kan synes å være så kan det faktisk være håp. I det minste må man alltid ha håp. Når jeg rei Kvikk i dag så er det mye som tyder på at det faktisk er håp.
Som jeg skrev i gårsdagens innlegg, er det ødelagt, så har jeg hatt litt angst når jeg har ridd i det siste. I dag tenkte jeg at dette skulle ikke få ta overhånd! Kvikk hadde tydeligvis kos seg masse ut i dag så jeg startet med å pusse han grundig.
Etter å ha pusset han så stod han nærmest å sov når jeg salet på han. Han kler virkelig alt av farger 😍
Dagens økt
I dag så gikk det mye bedre. Problemet har vært at Kvikk har fokusert på inngangen til hallen og skvettet når noen har kommet inn. Han skvatt ikke en eneste gang og dette selv om det kom inn tre ekvipasjer 😅
Vi skrittet, travet, galopperte, rei skjenkelvikninger, flyttet bakparten på volte, og ellers bare rei han i form. Ganske fin økt må jeg si. Gleder meg til å ri igjen i morgen og da skal det gå enda bedre enn i dag 🤩 Rart hvordan selvtilliten og ikke minst redsel og angst bare kan komme og gå på den måten. Altså jeg var noe nervøs for at han skulle skvette, men det gikk da så bra. Når vi galopperte og jeg drev han frem så gjorde han ikke noe da heller. Litt usikker på hva han synes om det nye hodelaget da han legger seg mer på bittet enn han har gjort tidligere. Han må lære å bære seg selv mer og bli mye sterkere, men vi kommer dit.
Kvikk var så god i dag. Ville bare kose og stod faktisk i ro mens jeg møkket noe som gjorde den jobben mye lettere 😅.
Takk for at du leste bloggen min.
Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.
