in

Livet med fjordhest

Livet med fjordhest er absolutt ikke alltid like lett. Disse flotte dyrene gir mye glede og litt hodebry. Mitt liv med hest har vært ganske opp og ned. Det har til tider føltes så håpløst. Jeg har vært i perioder da jeg ikke har ønsket å håndtere min egen hest da jeg har vært så usikker på min egen kompetanse.
Slik som starten av opptreningen etter kolikkoperasjonen hvor han skulle kun leies i 10 minutter per dag, Kvikk var da så frustrert og hadde så mye oppbygget energi at han ofte var oppe på to ben. Jeg fikk da god hjelp av et par av de mer erfarne på stallen.
Første gangen han skulle ris etter operasjonen forventet jeg at han kom til å være et ponnitroll så jeg turte ikke ri han selv. De 2 første ukene fikk jeg da også her hjelp. 
Etter de 2 første ukene begynte jeg å ri han selv og vi ble mer sammensveiset.
Jeg ble virkelig kjent med hesten min i tiden etter at han ble syk. Jeg kjøpte han i mars, men han gikk fortsatt i rideskolen frem til han fikk kolikken i desember. Etter at han ble syk så var jeg hos han veldig mye, han skulle ha høy utover de faste tidene. Han fikk høy kl 7, 10, 13, 17, 19 og 22. Samt grøt 3 ganger om dagen. 

Det var en fantastisk følelse når jeg begynte ri han selv under opptreningen. Han var så god og snill. Virket som om han koste seg masse. Vi fulgte et ganske detaljert opptreningsprogram, hvor de to siste ukene bestod av sprang. Jeg red selv til og med her. Små kavaletter og små hindre på maks 50 cm. Det var virkelig moro. 

Etter at Kvikk ble syk har han vært 100% privathest, ikke mer rideskole på han. Han trives best som privathest nå ❤. 
Vi har deltatt på ukentlige dressur- og sprangtreninger. 
Lenge siden vi har vært på sprangtrening nå da han begynte å bukke litt når han skulle hoppe. Han har ikke bukket med meg, men jeg ble her da pysete og ville ikke hoppe mer. 
Han har også bukket mye på tur med noen av hestepasserne mine, da på skikkelige galoppturer; jeg har også her da blitt pysete og ikke ønsket å ri han på tur. Passer selvsagt på at han får tur med sin herlige hestepasser Tone. 

Livet med fjordhest
Jeg må innrømme at jeg synes det er merkelig at jeg skal bli “redd” og ikke ønske å gjøre enkelte ting med han bare fordi han gjør det med andre. Han har tross alt ikke gjort det med meg. 

Rett før jeg bestemte meg for å selge han bukket han med meg slik at jeg syntes det var ubehagelig å ri han. Han bukket ganske bra og jeg synes det var ganske så merkelig at jeg ikke falt av. Alt gikk bra og jeg er ganske sikker på at han ble skremt. Hadde også en hendelse hvor han hadde så mye energi at jeg ikke kom meg opp på han, jeg måtte bare gå inn med han igjen. Fikk den gang hjelp av ei på stallen til å longsjere han. Han var den gang helt i 100 og bare løp og løp. 

Livet med fjordhest

I dag hadde jeg hestepasser da jeg skulle ut i går. Jeg våknet til melding om at Kvikk hadde bukket og steilet slik at hun ikke turte ri han i dag. Det er veldig forståelig at hun ikke ønsket dette. I slike tilfeller som dette så pleier jeg å søke hjelp hos noen mye tøffere en meg, men jeg bestemte meg for å ordne dette selv. Det er tross alt min hest og en gang må jeg være tøff nok!
Jeg tok da turen til stallen. Salet opp og tok med meg hesten min i ridehuset. Det var heldigvis andre i hallen så det føltes veldig trygt. Tok med meg longsjeringsline i tilfelle han var helt umulig. 

Kvikk var rolig og fin. Jeg satt meg opp og skrittet han en stund mens jeg jobbet han. Han så litt stiv ut så jeg tenkte at jeg måtte få han god og varm. Vi travet og galopperte. Prøvde få han godt frem i alle gangarter slik at han skulle strekke på seg. Han var fin å ri og vi fikk en ganske god økt. Red i rundt 40 minutter hvor vi la inn litt skjenkelvikninger også. Jeg avsluttet med å la han trave av i longsjeringslinen, noe jeg tror han virkelig hadde godt av. 
Han virket veldig fornøyd noe jeg var også. Denne gangen KLARTE JEG MEG SELV uten å bli redd og overtenke alt 😊

Fineste fjordhesten etter en fin økt

Livet med hest er absolutt verdt det! Nå skal jeg på kurs, coaching, gleder meg. 

 

Takk for at du leste bloggen min. 

Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Written by Tonje

Høsten har kommet

Tiden går så alt for fort