Tiden går så alt for fort

Tiden går så alt for fort. Ukene, dagene, ja hverdagen er alltid så hektiske så tiden bare flyr unna. Viktig å ta seg tid til å puste ut, lage gode minner og ikke minst være positiv og nyte livet. Tiden vi har her på jorden er så dyrebar at vi alle må gjøre det beste ut av det. SÅ: lev livet til det fulle ❤

Oppdatering på tiden som har vært

Det er lenge siden jeg har blogget nå så det er vel på tide med en skikkelig oppdatering.

Når det kommer til jobb så ble jeg for en liten stund siden tilbudt teamlederjobben på avdelingen jeg jobber på. Den gang teamleder med fagansvar. Nå fra 1. september fikk jeg også personalansvar. 

Foruten om jobben så går mye av tiden til mann, hest og hund. En vanlig hverdag for meg starter 04:30. Da er det stå opp, trakte kaffe, ut med hunden. Dusje, sminke meg og ikke minst kose meg med et par (fire-fem) kopper kaffe. Så kjøre til jobb. De aller fleste dager kjører mannen min og jeg sammen, men han har begynt i ny jobb slik at han pendler 1-2 dager i uken. Vi fant da fort ut at behovet for to biler økte så vi solgte Pajeroen og kjøpte oss hver vår i stedet. 

Ettersom jeg har hest er det viktig at konebilen kan trekke hestehenger uten problemer. Det kan heldigvis Mitsubishi Outlanderen. 
Tilbake til hverdagen 😉 Etter jobb så reiser jeg som oftest rett i stallen. Heldigvis så har jeg fleksitid på jobben og kan jobbe 7-15. Så jeg er i stallen rundt 16, og hjemme ferdig for dagen rundt 18-18:30. Med unntak av de dagene jeg rir for instruktør da. De dagene reiser jeg i stallen for å ordne stallen og ta inn Kvikk for så å reise hjem til middag. Reiser da tilbake til stallen igjen 30-45 min før jeg skal ri. Disse dagene blir som oftest veldig sene, men det er så absolutt verdt det. 

Ville ikke byttet bort livet mitt for noe i det hele tatt, men jeg merker jo at jeg gjerne skulle hatt noen flere timer  i døgnet. Etter jobb og stall er det jo hjem til middag, husarbeidet, mann og hund. Selv med noen timer før man finner senga for kvelden så føles det alltid som om det er noe man ikke rekker.  

Dressur

Jeg trener nå kun for Gunn, noe som jeg synes går veldig bra. Det går nå fremover (les litt bakover i blant). Jeg har meldt meg på mentalitetstrening uten hest, coaching med andre ord. Tror det kan bli veldig spennende. Håper virkelig det kan hjelpe meg litt på veien slik at jeg får bort de teite tankene som holder meg litt tilbake. Det er et stevne den 24. november jeg har lyst til å melde meg på, men pga tankene mine så klarer jeg ikke liksom ikke bare å hoppe i det.

Jeg har deltatt på et stevne utenfor klubben. Jeg fokuserte på alt som kunne gå galt og nesten kastet opp på stevneplassen. Kvikk og jeg kom oss igjennom programmet med to blås i fløyta.

Sist dressurtrening filmet min mor en liten snutt. Denne ser du her: 

Mannen min og jeg har en del i kalenderen fremover, men dette får du lese om litt senere. Heldige meg som har akkurat han ❤

Takk for at du leste bloggen min. 

Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.