Det er så godt å oppleve ting med Kvikk som viser indikerer fremgang på hesteryggen. Da at det skjer forskjellige ting som jeg tidligere har falt av eller blitt skremt/pysete. I dag var akkurat en slik dag.
I dag var det satsningstime i sprang for nybegynnere på rideskolen. Kvikk og jeg har vært med på dette noen ganger da nivået her har passet meg bedre da sprang har vært noe jeg har syntes har vært litt ekkelt. Når man har en hest som elsker sprang så må man komme over skrekken og finne gleden i det.
Jeg har nesten klart det. Jeg syntes nå at sprang er gøy, men er ikke så glad i å hoppe høyt. 60-65 cm holder foreløpig 🙂 Tenker at målet blir å klare 70-80 cm og ikke minst å delta på sprangstevne i 60 cm uten å få helt hetta.
Som sagt så var vi med på dagens sprangtrening for Mari. Vi bygde 6 hinder og øvde på rideveier/anridninger. Startet først med et, så ble det to også tre osv. Vi startet første hinder i trav for så å lande i galopp. Det gikk bra, null stress og vi tok det en etter en når vi begynte å komme opp i 3 kombinasjoner. Plutselig kastet han seg til side ved speilet akkurat slik han har gjort tidligere når han har blitt skremt av noe. Hver gang han har gjort slik så har ikke jeg klart å følge bevegelsene hans og jeg har da falt av. I dag satt jeg på, tenkte at jeg kom til å falle av. Mistet høyre stigbøyle, men fikk den på igjen selv om det ble feil vei. Det var en fantastisk følelse å vite at jeg klarte å sitte på, har aldri klart det tidligere i slik situasjon.
Han prøvde så å stikke av med meg. Det vil si at han prøvde å løpe uten at jeg hadde kontroll. Dette har han aldri gjort tidligere, men jeg har tenkt mange ganger at det må da komme noen sprell fra denne fantastiske fjordingen min. Jeg har sett mange av hans sprell i tiden han var i rideskolen.
Uansett da så stoppet han etter et par søte “protest-bukk”. Jeg satt nå i salen å syntes egentlig ikke det var så big deal. Tidligere hadde jeg nok fått en tung klump i magen av begge hendelsene i dag. Deilig å merke at det har skjedd en forandring og at det virkelig er en fremgang.
Takk for at du leste bloggen min.
Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.