Tonje
Uken som var hadde jeg min siste dressurtrening før sommeren med dressurinstruktøren min. Hun skal bort på stevne med flere av elevene sine og den siste gangen hun skal instruere før sommeren er jeg uten hest. Kvikk skal da på rideleir og kose seg der.
Jeg må fortelle litt om siste time jeg hadde for dressurtreneren min. Vi har jobbet lenge med å knekke koden for å få Kvikk til å gå på tøylen. Han kan det han, det er bare det at jeg ikke har visst hvordan jeg skal få han til å gjøre det og holde han der. Jeg fikk det endelig til, det var en helt fantastisk følelse. Bare så synd at det ikke ble dokumentert i form av film eller bilder. Krysser fingrene for at det blir filmet eller tatt bilder av neste gang. Krysser også fingrene for at jeg får det til igjen, har ikke ridd siden den timen så jeg har ikke fått “øvd”.
Vel vi startet timen med å trave over “bøyde” bommer på kavalletter. Volte rundt kjegler, så en “åtter” rundt alt sammen. Veldig morsom time, Kvikk ble så myk og fin. Så plutselig klarte jeg å få han på tøylen, Helt fantastisk. Håper på flere slike timer og gleder meg masse til oppstart av dressurtrening etter ferien.
Disse ordene har versert rundt på Facebook, og vi synes de bør deles:
Av og til sier folk til meg: Opp med humøret – det er “bare en hest” eller det er mange penger for “bare en hest”.
De forstår ikke den reisen jeg har gått i gjennom, de timer jeg har brukt, og de penger som er involvert i “bare en hest”…. Noen av mine stolteste øyeblikk har vært med “bare en hest”. Mange timer er gått hvor mitt eneste selskap var “bare en hest”. Noen av mine mest triste øyeblikk har vært som følge av “bare en hest”, og de dager i mørket når jeg har grått, har “bare en hest” alltid vært ved min side.
“Bare en hest” ga meg trøst til å overvinne de dager som måtte komme. Hvis du syntes at det er “bare en hest” vil du kanskje forstå setninger som “bare en venn”, “Bare en soloppgang” eller “bare et løfte”. “Bare en hest” bringer meg et fantastisk vennskap, tillit og ubegrenset glede.”Bare en hest” bringer den medfølelse og tålmodighet jeg har bruk for, for å bli ett bedre menneske.
På grunn av “bare en hest” kan jeg finne på å stå opp tidlig, gå en lang tur og se med reist hode inn i fremtiden. Så for meg, og folk som meg er det ikke “bare en hest”. Men håp og drømmer om fremtiden, glade minner fra fortiden og den rene glede i øyeblikket.
“Bare en hest” frembringer det beste i meg og får mine tanker vekk fra meg selv og dagens bekymringer. Jeg håper at folk en dag kan forstå at det ikke er “bare en hest”, men noe som gjør meg glad, og holder meg og menneskeheten fra å være “bare et menneske”.
