Tonje
En hund er virkelig menneskets beste venn, det er det absolutt ingen tvil om. Det verste som finnes er når den dagen kommer hvor man mister sin beste venn. En hund eller et kjæledyr lever dessverre så mye kortere enn vi gjør.
Vår beste venn
Håkki kom til verden 11.03.2010. Det skulle enda ta noen år før han kom til oss og ble vårt etterlengtede pelsbarn. Da vi ikke har barn så er faktisk våre firbeinte våre barn.
Før Håkki hadde vi en nydelig schæfer som het Nero. Nero ble født 04.01.2005 og gikk bort 18.11.2014. Nero kom til oss når han var 9 uker gammel. Etter at han ble borte så ville vi ikke ha noen ny hund. Det var Nero vi savnet og vi ønsket han tilbake til oss.
Som dere sikkert har fått med dere så var Håkki en Nova scotia duck tolling retriever av rase og han var en omplasseringshund.
Vi hadde passet Håkki mens eieren var på ferie. Vi koste oss masse alle tre, Håkki, min mann og jeg. Det skulle enda litt tid til før han skulle få komme å bo hos oss. Jeg husker den dagen Håkki fikk bli med oss hjem for å bo hos oss som om det skulle vært i går. Det var den 03.09.2017. Alt kjentes så riktig ut og vi ble en familie igjen.
Bilde nedenfor er tatt dagen han ble vår.
Vi har hatt så mange fine stunder med Håkki. Jeg tør å påstå at han har hatt et fint og godt liv. Han har virkelig vært vår beste venn.
Han har vært med i stallen og selv om han synes hestene kan være litt skumle så har han da kost seg hver eneste gang. Han og Kvikk ble virkelig gode venner sommeren 2021. Vi gikk mange turer sammen på Jeløya og de gresset sammen.
Vi er virkelig takknemlig for den tiden vi har fått lov å ha sammen med Håkki. Alle gode ting kommer til en slutt.
Håkki ble syk
Søndag 09.01.2022 så var det noe som skjedde med Håkki. Det er vanskelig å beskrive hva som egentlig skjedde. Han ble liksom litt ustø og falt liksom ned på gulvet, men samtidig ikke, han satt jo. Rompa skled bakover slik at han ble liggende. Dette har skjedd tidligere da det har hendt han har lagt seg ned på den måten.
Tegnene på at noe var galt var at han ikke ville ha godbiter og han ba heller ikke om å få noe. Dette er hunden som hadde sort belte i tigging, nå var det ingen tigging i det hele tatt.
Vi gikk turer, men disse var så små og han la seg bare ned. Med en gang vi kom inn igjen så la han seg til å sove. Han spiste maten sin med god appetitt denne dagen, med unntak av kveldsmaten. Den ville han kun ha om jeg holdt matskålen.
Det virket ikke som om Håkki hadde det noe vondt, han ville heller ikke ha de vanlige tablettene som han har pleid å sluke. Rimadyl med leversmak, dette er smertestillende og betennelsesdempende.
Vi la oss ganske tidlig denne søndagen, han sovnet godt og snorket litt. Mandag morgen så hørte jeg han var litt urolig så jeg stod opp med han litt etter 04. Han måtte da på do, han var veldig ivrig når han løp ut så jeg tenkte at alt var i orden. Det var det ikke.
Når vi kom inn igjen så ville han ikke spise maten sin og han ville ikke ha noe annet. Han la seg igjen til å sove.
Livsgleden hans var borte. Håkki ble på et døgn meget gammel. Det var tydelig at han var ferdig med dette livet nå.
Vi visste at dette var dagen vi skulle miste vår beste venn igjen. Selv om vi hadde vært igjennom dette tidligere så ble det absolutt ikke noe lettere denne gangen.
Det hele gikk ganske fort fra jeg ringte veterinærkontoret til det hele var over. Vi fikk komme med en gang. Vi var alle enige om at det eneste som var å gjøre var å la vår beste venn få slippe. Håkki hadde mest sannsynlig hatt et hjerneslag på søndagen, det var ikke noe vi kunne gjort fra eller til. Vi er veldig glad for at vi fikk den siste dagen med Håkki slik at vi kunne si farvel til vår aller beste venn.
Vi trøster oss med at Nero stod klar til å ta i mot Håkki når han gikk over regnbuen, og at de begge venter på at vi skal komme til de. Vi sees igjen 💗
Takk for at du leste bloggen min.
Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.
