Tonje
For meg er det så stor forskjell på å ri for instruktør kontra det å ri på egentrening. Jeg yter mer, og presser meg selv mye mer når jeg rir for instruktør. Treneren pusher meg samtidig som at jeg selv utfordrer meg hele tiden. Jeg vet at jeg er på et nivå som gjør at Kvikk og jeg ikke vil utvikle oss så mye uten en instruktør.
Nå gjelder jo dette meg, men det er veldig individuelt. Det er selvsagt mange ekvipasjer som rir meget godt på egentreningen også. Jeg tør påstå at de aller fleste trenger hjelp av en dyktig instruktør. Uansett hvilken gren man holder på med så kan en instruktør hjelpe deg å bli bedre.
Annerledes å ri for instruktør kontra egentrening
Jeg vil selv si at Kvikk og jeg sammen som en ekvipasje er på LC nivå. Uten meg er Kvikk på LA/MC, men så lenge jeg er på det nivået jeg er på så er det LC vi er på som en ekvipasje. Dersom en rytter som er på et høyere nivå rir Kvikk vil så vil de nok sammen kunne være på LA/MC.
Kvikk er en gammel skolehest som absolutt ikke gir bort noe gratis, han lar deg virkelig jobbe for å oppnå noe. Han har nå fått en fin fremdrift, men han prøver så godt han kan å jukse seg unna de tyngre øvelsene.
En instruktør hjelper deg med å yte ditt beste og videreutvikle deg. En god instruktøren ser når det er best å kreve mer av rytter og ekvipasjen. Man må lære å gå før man kan lære å løpe. Alle har sitt eget tempo og måte man lærer ting på.
Dersom din instruktøren begynner å kjenne deg såpass godt at h*n har funnet oppskriften som passer for deg og hesten, ja da er du meget heldig 🤩
Tålmodighet
En instruktør må være tålmodig og ta seg tid til å bli kjent med både rytter og hest. Personen må vise respekt for dyr og mennesker. Instruktøren må ha godt håndlag med hester og kunne kommunisere effektivt med rytteren.
Sosiale og pedagogiske ferdigheter er enormt viktig. En dyktig rideinstruktør instruerer elever på alle nivåer, uavhengig om du er nybegynner eller proff 😎
Kun egentrening fremover
Når jeg tenker meg om så har jeg alltid vært ganske avhengig av å ri for instruktør for å kunne ri godt. Det må det bli slutt på! Det kan ikke være slik at jeg skal være avhengig av andre for å kunne kose meg med ridningen. Så i første omgang så tenker jeg at det ikke skal bli noen ridetimer før i mai.
Må innrømme at det å ikke skulle ri for instruktør er ganske så skremmende. Jeg kjenner meg selv ganske godt nå, vet at jeg trenger å bli pushet og at jeg lett blir “vippet av pinnen”.
Positivt og negativt
Det at jeg ikke skal ri for instruktør på en stund kan absolutt begge veier.
Det kan være både positivt og negativt. Positivt med tanke på at jeg MÅ klare meg selv og jeg sparer jo penger på å ikke ri for instruktør. Det å drive med hest er ikke spesielt rimelig så for lommeboken så vil nok dette være en positiv ting.
Det kan dessverre også bli en slutt på den gode progresjonen Kvikk og jeg har hatt til nå. Nå skal jeg ikke slutte å ri for instruktør for evig og alltid, det er kun for en liten periode 😅
Pysete blondine
Mitt største problem er at jeg er så pysete, eller jeg er ikke så pysete lenger. Det er bare det at gammel vane er vond å vende. Etter at jeg falt av en hest i 2013 så assosierer jeg “høye lyder” med muligheten for et fall.
Den største forskjellen er at i 2013 var jeg meget så uerfaren, jeg hadde ikke mulighet til å holde meg på hesten. Om det samme hadde skjedd nå så hadde jeg nok ikke falt av, samt at jeg mest sannsynlig hadde klart å roe den skremte hesten.
Jeg trodde at jeg hadde kommet over denne sperren jeg har for lyder, men nei da. Dersom det er mye snø på taket så hører jeg lyder, og venter jeg på at det skal rase i tilfelle Kvikk skulle skvette. Det er så teit! Selv om han skulle komme til å skvette og ta helt av med masse hopp og sprett så sitter jeg da på! Jeg må lære å stole på meg selv og på hesten min, vi er et ganske så bra team.
Dressurhesten Kvikk
Etter at jeg sluttet å klamre meg fast til tøylene og bremse Kvikk hele tiden så har han virkelig utviklet seg. Han har fått en god fremdrift i alle gangarter, skritt – trav – galopp. Han kan være litt “treig” og daffete i traven når vi varmer opp. Løsningen blir da å galoppere litt. Når han begynner å bli varm og litt løsgjort, så er han ikke så veldig treg lenger.
Han blir stadig i bedre og bedre form, tror ikke han har vært i så god form mens jeg har kjent han. Om man skal ta for seg mitt største problem, altså da når det kommer til selve dressurdrømmen, så er det nok at jeg ikke klarer å holde han på tøylen hele tiden. Han går på tøylen en halv volte også er det opp med hodet igjen 🙄
Jeg har lagt opp en treningsplan for Kvikk og meg for ut april så får jeg ta en evaluering etter det. Ønsk meg lykke til 🥰Jeg håper jo selvsagt på å kunne imponere treneren min igjen den dagen jeg skal ri igjen for henne 😅
Takk for at du leste bloggen min.
Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.
