Jeg har nå vært en “lykkelig” hesteeier i litt over 3 år. Misforstå meg rett, jeg er overlykkelig over at jeg er så heldig å eie Kvikk. Det er bare mine tanker som gjør meg litt “ulykkelig” til tider.
Uansett hva jeg skal gjøre så tenker jeg ut alle mulige konsekvenser. Da ikke de positive, men de negative. Ganske frustrerende i grunn, men jeg jobber med saken. Og selv om alt føles håpløs har jeg mange mennesker rundt meg som er forståelsesfulle og prøver å hjelpe meg så godt som mulig.
Etter at Kvikk begynte å bukke i sprangen, selv om han ikke har gjort det med meg, så ble han pensjonert som sprangponni. Jeg har nå tenkt til å la han hoppes igjen slik at han får litt mer variert trening.
Jeg liker ikke ri på tur fordi han har tendens til å bukke litt da også. Da spesielt om han får lov å frese av gårde i full galopp. Han gjør det nok ikke fordi han ønsker å være slem, men pga at han “sprekker av glede”.
Fôrrytteren min tar han med på tur samtidig som jeg har et par hjelpere på stallen som tar han med på tur når jeg trenger en liten pause.
Fra å ri for instruktør en dag i uken til å ri for instruktør to dager i uken og samtidig øve 5 dager i uken har nok rett og slett blitt litt mye. Jeg har fokusert så mye på å komme meg videre i dressuren at jeg har helt glemt å tenke på variert trening og at jeg selv bør lytte litt til kroppen min. Det er ikke så lenge siden jeg var ute av drift over en periode grunnet skulderen.
Uansett så ønsker jeg at Kvikk skal få hoppe en dag i uken samtidig som han får en tur i uken. De andre fem dagene får vi “kose” oss med dressuren i hallen eller på utebanen.
Kvikk er fornøyd og glad, men vi har hatt et par hendelser på trening nå i det siste. At han snubler er en ting, men han har kastet seg ut fra vantet når vi øvde program og på skjærtorsdag bukket han såpass at resten av ridetimen ble ødelagt. Jeg klarte ikke slappe av igjen etter bukket. Jeg holdt meg på, men det var egentlig bare et “under”.
Langfredag
I og med at jeg syntes det er skummelt å ri andre steder enn i hallen hjemme var det planlagt at jeg skulle reise bort på trening langfredag. Jeg har kun vært ute på tur med hest og henger ca tre ganger tidligere. Bjerke dyrehospital, Romerike hesteklinikk og stevne på Sørum.
Planen var at jeg skulle laste hesten på henger og reise bort, varme opp og være klar til timen min begynte. Ble ikke helt slikt, men ikke så alt for langt unna.




Turen gikk veldig fint. Kvikk stod rolig på hengeren og spiste høyet sitt. Jeg så han i speilet i blant gjennom vinduet i hengeren 💕
Når vi kom frem hadde han litt dårlig tid med å komme seg av, men stoppet med en gang han var av hengeren. Masse nytt å se på. Han gikk litt frem og tilbake for å se alt han kan kunne. Han kom nå ikke så langt da han var bundet til hengeren.
Han stod ikke helt i ro mens jeg salte opp, det var så mye å se på 😜
Fikk salt på og klokken ble 15. Nå skulle jeg vært ferdig oppvarmet og klar for timen, men jeg var så nervøs at jeg nesten kastet opp et par ganger.
Tok da med Kvikk inn i hallen og han var ganske fresh. Jeg gikk et par runder i hallen slik at han skulle bli litt kjent før jeg satt meg opp. Jeg måtte faktisk ta et par volter med han slik at han skulle roe seg ned litt. Han hadde masse energi og syntes nok det var moro på nytt sted.
Jeg derimot hadde så mye nerver at jeg følte at jeg hadde lyst til å kaste inn håndkleet og komme meg hjem igjen.
Med et par kjente fjes og en herlig instruktør så kom jeg meg da opp på hesten og vi begynte timen. Skrittet, travet og galopperte. Jobbet han på tøylen. Nervene slapp ikke helt så jeg ble fort ukonsentrert, men med en god dialog med instruktøren så kom jeg meg igjennom ridetimen med en god følelse til slutt. Vi holdt oss på storvolte midt i hallen, avsluttet med å ri rundt hele sporet. Må nesten forklare at hallen har en åpning som stod åpen hele tiden, noe jeg absolutt ikke er vandt til og er da nervøs for at hesten skal skvette for noe ved å ri forbi der.

Noen ganger når det blir litt for mye så må man ta et par skritt tilbake og minne seg selv om at det er helt normalt å ha nerver. Man må faktisk kunne tillate seg selv å ha det, så får man heller jobbe med problemet i et tempo som passer seg selv.
Jeg håper å kunne reise med hest og henger til denne stallen 1-2 ganger i måneden samtidig som jeg håper å kunne reise andre steder også.
Skal selvfølgelig fortsette å ri for klubbens dressurtrener også, hun har tatt meg dit jeg er i dag 😃
Viktig at jeg finner en god balanse med variert trening for Kvikk og meg. Samtidig som jeg pusher meg selv ut av komfort-sonen og tar hensyn til kroppen min som nok er litt i sjokk over all treningen i det siste 😜
Hest og henger
Fant forresten ut at jeg må gjøre noe med hengeren. Denne blir alt for varm nå på sommeren. Tenkte å bytte ut veggene da det er en liten skade på den ene veggen. Og sette inn vinduer med luftemulighet på hver side oppe.
Det er ikke bare lett med hest og henger. Mye å tenke på. Når alt kommer til alt så er jeg veldig glad for at jeg har akkurat denne hesten, tror at en annen ville utnyttet situasjonen når nervene er på topp. Kvikk er som oftest bare god og snill 💕
Dette ble et langt blogginnlegg om noe som ikke er så enkelt å snakke om, men ryttercoachen sier det er viktig å sette ord på følelsene sine for å komme over de så da får man gjøre det 😜
Takk for at du leste bloggen min.
Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad.