in ,

Sprangrytter jeg?

Jeg har alltid tenkt på meg selv som dressurrytter og har vel egentlig sagt at “nei jeg liker ikke sprang og kommer aldri til å bli en sprangrytter”.  Lurer på om jeg har forandret noe mening her. 

Sprangrytter

Jeg har nå hatt fire sprangttreninger for instruktør og en egentrening. De to første sprangtreningene var for min “gamle” ridelærer. Hun hadde da to hindre og bommer i en volte og et hinder i midten på en måte. Alt i ca 40 cm. Veterinær har sagt 15 minutter sprang i lav høyde. Veldig greit å starte i det små både for Kvikk og for meg. Jeg trenger mer selvtillit og trenger å stole på Kvikk, han kan jo tross alt dette. 🙂 

Egentreningen ble “bare” noen travbommer, men jeg er litt imponert over at jeg turte helt alene. Nå skal det sies at jeg nesten har hatt angst når det kommer til sprang. Når jeg red i rideskolen fikk jeg vondt i magen når jeg så det stod sprang på timeplanen.

På gårsdagens sprangtrening var vi tre på timen. Kvikk og jeg hoppet først enkelthinder på 50 cm før vi avsluttet med en linje i ca 50 cm. Veldig moro og jeg ga meg mens leken var god. Jeg føler det er viktig å ikke slutte om han eller jeg ikke hopper bra. Så om han eller jeg nøler eller at det er noe annet så hopper vi en gang til før vi gir oss. 

I dag hadde jeg privattime, vi satt opp 2 hinder i volte. Startet aller først med enkelthinder på ca 50 cm før hinderet på et mystisk vis ble til 60 cm. Jeg var egentlig klar over det, hørte stemmen hennes ved hinderet bak ryggen min. Hele meg sa nei, men det var kun inne i meg.
Nabojenta var med som hjelper i dag. Jeg prøver å lære henne at om ridelæreren ber om en ting så må vi gjøre det. Ridelærere vil ikke be om ting som er umulig for oss. Så i stedet for å si nei hoppet jeg over og tok med hinder nummer to etter et par ganger.
De tillatte 15 minuttene går så alt for fort, men det er litt greit da både Kvikk og jeg blir veldig slitne. Det er over 6 mnd siden vi begge har hoppet.
På dagens time skjedde det litt av hvert. Kvikk syntes plutselig at den ene døra var skummel så han galopperte på litt, rene westernhesten. Og han overhoppet på det ene hinderet så jeg nesten mistet balansen, men i stedet for å miste balansen og falle av så holdt jeg meg på. Han ble litt sterk i slutten, tror han syntes det var moro og derfor også overhoppet litt. Det er moro med litt utfordringer, men behøver ikke få for mange av denne sorten da.

Jeg tar meg i å vurdere å kjøpe meg både sprangsal og Freejump stigbøyler. Kanskje det blir en sprangrytter ut av meg også, kommer ikke til å droppe dressuren likevel. Jeg får heller være en “allround” rytter tenker jeg. 

En ting er helt sikkert nå, jeg skal ikke hoppe høyere en 60 cm før han er helt ferdig med opptreningen sin. 

Sprangrytter

Takk for at du leste bloggen min. 

Husk å like blondinebloggen på Facebook, da blir jeg veldig glad. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Written by Tonje

I dag fyller Kvikk år

Tømmelongering / tømmekjøring