I dag skulle vi ta lunsj/middag på Fjellstua i Hodalen. Hodalsbudeia inviterte til lokal og tradisjonsrik Olsokbuffet. Fjellstua var pyntet og man følte seg velkommen. Vi hadde bestemt oss for lenge siden av vi skulle spise her, spennende med annen type mat. Vi gikk inn og tittet, men vi gikk veldig raskt ut igjen. 450 kroner for voksen skulle de ha. Det vil si at for å spise her ble det 900 kroner, og det kun for mat. Drikke kommer jo som oftest i tillegg. Ikke var vi så sultne heller. Nei vi gikk rett og slett ut igjen og tilbake til hytta og hentet dronen. Bedre med litt dronekjøring i stedet for.
Vi hentet dronen og gikk bort på den gamle fotballbanen. En STORM Racing Drone GPS, SRD 370. Mannen min kjørte dronen mens jeg tok litt bilder. Det begynte å tordne og det kom noen dråper fra himmelen, men så ut til å gå over så han kjøre litt til. Han spurte om jeg ville kjøre litt. Jeg sa nei med det første, men ombestemte meg. Jeg burde fulgt magefølelsen og droppet dronekjøring i dag, men nei da jeg skulle kjøre jeg også. Angrer vel litt på det nå, men tilbake til at jeg skulle kjøre.
Først tok jeg en liten tur med dronen uten brillene på, men da så jeg jo ikke det dronen så. Jeg ba mannen min hente brillene for så å kjøre videre med disse på. Når man har på slike briller ser man kun det “dronen ser”. Jeg kjørte dronen et stykke bortover over tretoppene og til bekken. Plutselig hører jeg fra mannen min: du må kjøre høyere. Jeg prøvde å kjøre høyere med dronen og snu den for å kjøre tilbake, men.. nei du får nesten se for deg selv, gjerne med lyd:
Så tusen takk til mannen min for lånet av dronen, og takk for at du ikke kunne la meg være alene om å krasje. Bare synd vi ikke fikk tatt bilder eller filmet det.
Må tilføye at dronen gikk tom for batteri, men må si jeg fikk “landet” forholdsvis mykt likevel. 🙂